Seint innlegg og om saueraser!

De to siste ukene har bare brast ut av tiden til ett blogg innlegg her på bloggen

Jeg har prøvd å skrive men hver gang jeg skal skrive så er det noe i veien sånn at jeg må utsette blogg-skrivinga til senere.  

Vi er endelig ferdig med slåtten så nå kan sauene komme hjem å spise ny høstet gress.

Jeg er så glad i sauer, de liker mennesker de kjenner å er livredde folk de aldri har sett før. vi har hatt sauer lenge før jeg ble født å jeg har levd med de i 18 år å elsker dem. 

Vi har en stor beite som de store sauene går i til november. Den er så stor at man kan gå seg vill i den. ( Jeg klarte det selv om jeg har gått der mange ganger før) 

Det finnes mange typer raser av sauer.

Saueraser i Norge:

 

 


Blæset sau

Blæset sau er en norsk rase av crossbredtypen. Opprinnelsen er noe uklar, det finnes to ulike teorier. Enten oppstod rasen som en krysning mellom svart rygjasau og spælsau i Rogaland på 1920-tallet, eller så stammer rasen fra zwartblessauen som har sin opprinnelse fra Nederland. I dag finnes de fleste dyrene av rasen i Rogaland, men også i Agder og andre steder finnes det flokker med blæset sau.
Rogaland blæselag ble startet i 1997, og har i dag nærmere 120 medlemmer. Det blir arrangert kåringssjå og utstilling i Rogaland sammen med Interesselaget for fuglestadbrogete sau. Man får mindre betalt for svart/brun ull enn for kvit. Man har derfor slitt med å holde bestanden oppe. Stort engasjement i blæsemiljøet har gjort at man i dag trolig har nærmere 1000 vinterfôra søyer av rasen.

Rasen er lett gjenkjennelig med hvitt bles, derav navnet blæset sau, og hvite sokker. Dyrene skal også ha hvit haletipp. Lamma er svarte, men etter som dyrene blir eldre får de et brunt, eller noen ganger grått skjær. Rasen regnes for å være resistent mot alveld. Eksteriørmessig er rasen ganske lik rygjasauen, med en middels god crossbredull.

 


Dala 

Dalasauen er en norsk rase av crossbredtypen som ble avlet frem i Hordaland rundt 1925. Rasen har trolig innslag av de utenlandske rasene sjeviot, leichester og sutherland. Den er storvokst og grovbygd. Voksne søyer veier gjerne mellom 80 og 90 kilo. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhår i hodet og på beina. Ørene er store og svakt hengende. Svart nese og svarte klauver. Kjøttfylden er bra, og den kan produsere mye og god ull.

 


Finsk landrase :Finsk landrase er en utenlandsk rase av landrasetypen. Den er kjent for å være svært fruktbar, det er ikke uvanlig at søyene har både 4 og 5 lam. Finsk landrase har på grunn av dette blir innkrysset både i den norske kvite sauen og i den moderne spælsauen for å øke fruktbarheten til disse rasene. Ellers er den finske landrasen liten og sped, og den har lite og ofte uensartet ull.

 


Fuglestadbrogete sau

Brogete er av engelsk opphav og kom hit til landet i 1909. Det var Hans Hansen frå Fidsel ved Flekkefjord som kjøpte 2 saulam og 1 verlam på ei utstilling i Leeds. I 1921 selde han heile flokken sin til slaktar Voilås på Moi, Flokken talte då 21 vinterfora sauer. Denne flokken blei så selt vidare til Fuglestad i Bjerkreim og Kyllingstad i Gjesdal. At det av denne flokken var etterkomarar på Kyllingstad i Gjesdal var ikkje son til Hans, Henry Hansen, i tvil om då han ein gong i 1940- åra vitja Kyllingstad.
I 1999 blei interessegruppa for Fuglestadbrogete sau starta. Året etter blei det første kåringssjået for rasen arrangert. Samstundes byrja ein òg å registrere vérelam av rasen.

Fuglestadbrogete sau er en norsk crossbredrase. Høgstilt, langlagt, noko smalvaksen, lett type. Spebeint med god beinstilling. Størrelsesmessig ligner rasen norsk kvit sau. Juret skal være velforma, med små spenar. Crossbredull, med noko grov lårull. Botnfarge på hovud og føter skal vere kvit, med svarte avteiken som ymsar frå prikkar til heilt svart. Difor vert han kalla brokut, eller lokalt: broget, derav namnet Fuglestadbrogete sau. Somme individ har grå nakkeull (nokså vanleg), eller grå/svarte flekkar over heile kroppen.
Det er ein god mjølkesau med gode moreigenskapar, og er dermed godt eigna som morrase. Oppvakt sau med lett lynne. Einskilde individ kan vere noko skye.

 


Gammalnorsk spælsau:

Gammalnorsk spælsau eller gammeltypisk spæl er en norsk rase av landrasetypen som stammer fra det som var foredlet spælsau i Norge før oppstarten av det moderne avlsarbeidet på 1960-tallet. Rasen er altså lite påvirket av islandsk sau, finsk landrase og moderne avlsarbeid. Størrelsesmessig er den en mellomting mellom den moderne spælsauen og gammelnorsk sau, og ullkvalitet og -mengde var en viktig egenskap i avlsarbeidet rundt 1960. Det finnes mange fargevarianter og både horna og kolla dyr.

Det er vanskelig å anslå antall av denne rasen, fordi det kan være vanskelig å skille mellom denne og de andre spælrasene. Kanskje finnes det rundt 500 rasetypiske dyr her til lands. Norsk genressurssenter og Landslaget for gammalnorsk spælsau arbeider med å sikre rasen.

 


Gammelnorsk sau:

Gammelnorsk sau eller villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau er rester av den opprinnelige norske/europeiske landrasen og er altså en rase av landrasetypen. Rasen var nesten utdødd for bare noen ti-år siden, men aktivt bevaringsarbeid har gjort at det nå finnes en god del av rasen. Den er liten og hornet, og har kort, pigmentholdig, finfibret bunnull med grove dyrehår og litt lenger, grovfibret dekkull. Det blir hevdet at kjøttet har «viltsmak». Rasen er svært nøysom og hardfør, og har et sterkt flokkinstinkt og gode moregenskaper.

Det er anslått at det finnes mellom 15 000 og 20 000 søyer på landsbasis. Norsk Villsaulag er raselag for gammelnorsk sau.

 


Grå trøndersau:

Grå trøndersau er en norsk rase som er en mellomting mellom crossbred- og landrasetypen. Rasen oppstod da den gammelnorske sauen ble krysset med tautersauen, som i dag er utdødd. Grå trøndersau har forskjellige grånyanser og har en karakteristisk hvit flekk under øynene. Halen er halvlang. Ulla likner mest på crossbredull, men er mer finfibra enn ulla til norsk kvit sau.

Det finnes to bevaringsbesetninger og en del mer enkeltstående dyr av rasen - totalt kanskje 200 avlsdyr.

 


Merino: Merino er en utenlandsk rase av crossbredtypen som opprinnelig stammer fra Spania, men som nå finnes i mange ulike varianter i mange verdensdeler. Rasen er først og fremst kjent for å produsere mye og finfibret, lang ull. Det har i flere epoker blitt innført dyr av denne rasen til Norge for å bedre kvaliteten på den norske ulla. Forsøkene førte ikke til at merinotypen fikk noen videre utbredelse, men det finnes stadig noen individer av rasen igjen i Norge

 


Norsk kvit sau

Norsk kvit sau er en norsk rase av crossbredtypen som egentlig er en «syntetisk» rase. Siden 70-åra har ulike norske og utenlandske crossbredraser blitt krysset sammen, slik at svært mye av den norske sauen i dag er krysninger. Dette har medført at rasebetegnelsen norsk kvit sau ble innført i 2000/2001. Den norske kvite sauen er en relativt uensartet rase, men i hovedtrekk er den mer spedlemmet, rasktvoksende, fruktbar og kjøttfull enn for eksempel den opprinnelige dalasauen.

 

 

Norsk pelssau

Norsk pelssau er en norsk rase av landrasetypen som ble formelt godkjent så seint som 1968. Rasen oppstod ved at svensk Gotlandsfår ble krysset med den «gråblå» varianten av spælsau. Det har også flere ganger blitt importert sæd fra Sverige, seinest høsten 2001.

Eksteriørmessig er pelssauen mer høybeint enn spælsauen, og den regnes for å ha bedre kjøttfylde. Ullfellen skal være ensfarget grå med god glans og god lokk. Formålet er pelsskinnproduksjon. Dekkulla gir skinnene en viss pelskarakter. Derfor er det ønskelig med framtredende dekkull, mens det er uønsket med en kraftig utvikling av bunnulla.

 

 


Oxford downOxford down er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den kom til Norge i 1860-årene. Rasen er stor, høybent og grovbygd med særlig god bredde over rygg og kryss. Dekkhårlaget i hodet og på beina er mørkt grått eller brunlig. Ulla er forholdsvis finfibret, men kort. Ullfellen vokser helt fram i pannen og på kinnene, og selv om den skal være hvit, finnes det normalt innslag av brune hår.




 Rygja

Rygjasauen er en norsk rase av crossbredtypen som har sitt opphav i Rogaland. Den ble godkjent som egen rase i 1924. Den har sannsynligvis innslag av både merino, leichester, sutherland og sjeviot. Rygjasauen er noe mindre enn dalasauen og heller ikke så grovbygd. Den har svart nese og klauver, blankt og glansfullt hårlag i hodet og på beina, et trekk som trolig kommer fra spælsauen. Den kan ha svarte flekker i hårlaget i fjeset og på beina. Den har bra kjøttfylde, og ulla er kjent for å være myk og margfri.

I sauekontrollen utgjorde rygja 1 % av søyene i 2006. Som for dala er nok mange av disse egentlig norsk kvit sau (se denne), men det finnes også noe relativt reinraset rygja. Landslaget for reinrasa norsk sau har eget avlsopplegg for rygja.

 

 

 

Sjeviot

Sjeviot er en utenlandsk rase av crossbredtypen som stammer fra England/Skottland. Den kom til Norge i 1860-årene og vi antar at denne rasen har et mindre innslag av norsk blod enn de andre rasene som oppstod på denne tida. Rasen er kollet og hvit med svart nese og svarte klauver. Hårlaget i hodet og på beina er rent hvitt. Typiske kjennetegn er tydelig buet neseparti og nesten rett oppadstående ører. Den er mindre enn de andre crossbred-rasene, men kan ha bra kjøttfylde og god ull.

 


Spælsau

Spælsau er en norsk rase av landrasetypen med et visst innslag av islandsk sau og finsk landrase. Spælsauen er mindre enn norsk kvit sau. Antatt søyevekt er mellom 60og 70 kilo. Spælsauen er lettbeint, hardfør og nøysom, og går godt samlet i flokk. Den har lite lammingsvansker og er en god morsau. Kjøttfylden er ikke så god som på norsk kvit sau. Tidligere var det vanlig at både værer og søyer hadde horn, men dette er nå stort sett borte hos moderne spæl. Den mest vanlige fargen er hvit, med hvit nese og hvite klauver, men det finnes også andre fargevarianter. Det er vanlig at dyrene har kronelokk, dvs. at øverste del av skallen er ullkledd.

 


Steigar

Steigarsauen er en norsk rase av crossbredtypen som har navnet sitt fra Steigen i Nordland. Den har innslag av sutherland (mest), leichester og sjeviot. Først i 1954 ble steigarsauen godkjent som egen rase. Rasen blir regnet som en produktiv sau. Levendevekt på voksne søyer er 70-90 kilo. Hårlaget i hodet og på beina er kritthvitt, med svart nese og klauver. Lett buet neseparti. Den har bra kjøttfylde og en god ulltype, opprinnelig noe kortere enn dala- og rygjaull

 


Suffolk:

Suffolk er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den ble innført til Norge i 1950-årene. På grunn av god kjøttfylde er den benyttet til brukskryssing med flere av de norske rasene, og det finnes fremdeles noen hundre rasekarakteristiske dyr. Den har et svart, glinsende hårlag i hodet og på beina. Ullfellen er tett og forholdsvis finfibret, men med noe kort stapellengde. Selv om ullfellen skal være hvit, finner man som regel innslag av pigment i ulla. Det hevdes at suffolk egner seg godt for beiting i pyntegrøntfelt.

 


Svartfjes:

Svartfjes er en utenlandsk rase som er en mellomting mellom crossbred- og landrasetypen. Svartfjes stammer fra fjellstrøkene i Skottland og regnes for å være den mest hardføre av sauerasene i Storbritannia. Rasen har mellomlang/kort hale og er forholdsvis kort i kroppen, men den har god bredde og kjøttfylde. Beina er korte, men føre og sterke. Både værer og søyer har horn. Ulla består hovedsakelig av dekkhår og er lang, grov og margholdig med innslag av pigment. Siden 1860-årene har det vært en viss interesse for denne sauerasen i Rogaland og andre steder på Vestlandet, men i dag er det lite igjen av den.

 


Texel:

Texel er en utenlandsk rase av crossbredtypen, opprinnelig fra Nederland. Den er hvit med svart nese og svarte klauver. Den er kjent for å ha god kjøttfylde. Ulla er normalt ganske kort og margholdig. Texelsauen har også lav fruktbarhet.

 

 

Østfrisisk melkesau:

Østfrisisk melkesau er en utenlandsk rase av crossbredtypen. Rasen er avlet fram for å gi stor melkeytelse og melka egner seg godt til ysting. I liten skala er rasen krysset inn i den norske kvite sauen via importert sæd. I dag er det få renrsede dyr i Norge, men i Telemark finnes en besetning som har satset på østfrisisk melkesau i forbindelse med osteproduksjon.

nå er det ikke så lenge til at vi henter sauene inn å skiller dem fra moren. 

I Norge har vi 19 saueraser. 

det vi har her hjemme er norsk kvit sau. 

snakkes kanskje i snart <3 natta <3

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar





hits