hits

blogg eller ikke?!

siden jeg fikk blogg så har det bare tanker som gikk gjennom meg med å ha en blogg å kunnskapen i det. jeg ville ha en blogg som jeg kunne fortelle om mitt liv som kokk og bonde på samme tid. jeg fikk mange svar på det men jeg er enda ikke sikker. men jeg blogger fordet. 

jeg fikk insperasjon fra andre blogger og om hvordan de klarer å jobbe med en blogg til den skal se bra ut å hvordan det er å ha en sånn jobb i hverdagen med barn eller andre jobber eller at man er arvolig syk eller andre ting med seg selv. jeg har tre jobber men skal gå av den ene. jeg som 18 liker mye ting men det er ikke alt man kan få i en slik jobb som en toppblogger. det er bare å skrive hverdag å se hvordan det går. mange av vennen mine spør hvordan det er å ha en blogg eller om det er vanskelig med det å jobb å komme seg på topp. men ikke alle kommer dit man drømmer at man skulle ha vært en dag,nå eller senere i livet. 

som en bonde så vil jeg dele mitt liv som kokk og bonde på en gang, det er ikke lett å ha de tingene på samme tid eller skal gjøre de samtidig. 

jeg vil ha en blogg siden jeg vil dele om hvordan min hverdag er som bonde og kokk. 

 

PS: jeg har korte innlegg siden jeg har lese og skrivevansker... det er ikke lett å gjør dette men klarer det til slutt etter mange ganger med lesing <3

 

bare send inn kommentarer hvis det er noe dere lurer på som bonde og som kokk <3

uke med skole og jobbing og kåring av....!

Siden skolen begynte på torsdag sist uke har det gått i ett sett. vi har ett kurs om motivasjon og selvinstinkt. det var det merkligste kurset jeg har vært på til nå. 

Det var mye rart i den kurset men jeg fikk motivasjon til å finne  meg en lærlingeplass\ praksisplass fram til juni 2018 når jeg skal begynne med lærlingetiden. jeg er spent om hvor jeg ender opp til slutt. 

Jeg har prøvd 3 plasser å ser om de vil ha meg i praksis men har ikke fått noe tilbake mld på det men det kommer sikkert i morgen. 

Jeg ønsker jeg gikk på studiepåbygg men det hadde jeg ikke søkt på men jeg har en slags påbygg. men det er ett opplegg som er vanskelig å forklare det på. 

Jeg vil komme i praksis fortest mulig men det er ikke mulig for fort heller. 

Jeg skal komme meg ut av lofoten med en lærlingeplass i andre plasser i byer eller andre steder i Norge.

Det jeg ønsker meg mest her narvik, trondheim eller harstad men er ikke sikker på hvor jeg kan dra å få det.

 

Men om jobbingen er det stort sett hjemme jeg jobber å litt i UB.  

Men på gården er det så mye å gjøre her hjemme. når er det inne for sanking av sauer å sortere dem etter størrelser å vekter å skille dem fra mødrene sine. Skille vërene fra å finne ut hvem som skal kåres til beste vër i år å. Det gleder jeg til å dra på vër kåring i år og. Jeg er i cafene å fikser å vasker å selger mat til de som er med. <3 Dommerne får gratis mat siden dem er de lengste som er borte de kommer reisende til lofoten når de skal dømme vërene. 

 

Ha en god dag alle <3

bare jobbing å ikke blogging!

siden det siste innlegget jeg la ut har jeg passet på lammet som kom som en fotball ned fjellsiden, det er mye bedre nå enn det var når det kom ned som en ball. Nå er det fint å går på alle føttene sine. 

 

etter det som skjedde med det lammet har jeg bare jobbet å malet fjøs og terassen hejmme<3

nå er det skole å mer jobbing i bedrifter å hjemme på gården. 

skal snart starte med sanking av dyrene. men det best er at de sanker seg selv hjem så vi blir sikkert fort ferdig med sanking i år, når halvparten kommer hjem helt uten videre. 

etter all den jobbingen så er jeg fornøyd med de tjente pengen som jeg bare hover inn på sparekontoen min. men det kommer senere om hvor nye jeg tjener hjemme å de andre jobbene mine <3

neste onsdag begynner jeg med neste jobb etter ferie. jeg jobber å med barn og ungdom i helgene i kirker å andre plasser i Lofoten\Vestvågøy. 

nå som høsten er kommet er det mye som skjer da, sanking av dyr, potetopptaking, slakting osv. 

men noe med det artigste jeg vet om med høst er å ta opp poteten å partere dyrekjøtt å legg i frysern å ha til anledninger.

men når jeg skal på fjellet blir det mye av det, det er gøy men slitsomt men det er god trening for alle <3 

men nå sier jeg god natt alle som leser bloggen.

PS: tar spm på snap, insta å facebook i chat <3 så kommer det på bloggen senere en gang <3

Natta <3

 

for to dager siden braste alt!

For to dager siden hadde jeg hjerte i magen. Jeg hørte rasling i gresset jeg snudde meg å så ett lam som kom som en ball nedover fjellsiden, Jeg sa til pappa hvis du hørte noe som knuste så var det hjerte mitt. Jeg hater å se dyr dør eller faller ned fra en fjellside. pappa sa nei hørte ingenting, men jeg hørte det. Pappa trodde det var død men jeg nekta å tro på han, jeg gikk opp for å se å det var bevistløs når jeg kom opp. jeg fikk han med meg ned å fikk sjekka han, han hadde ikke brukket noe men hadde to dype sår. de rensa å fikk se bedre på dem.  De var veldig fine i dag når jeg var å rensa dem. 

Jeg var der oppe i beita til dem å var å så til lammet å det var bedre i dag enn for to dager siden. 

Da jeg kom opp kom lammet til meg å la seg inntil meg. Jeg lå bare der å så på foten til lammet å det la seg ned å la hode på armen min å sovna. jeg hadde med meg ett pledd. der var det godt å varmt. 

 

For to dager siden ble jeg redd, siden jeg å det hvite som plutselig fikk vinger. Jeg hadde en stor klomp i halsen når jeg så det, neste gang setter jeg en fallskjerm på alle dyrene før vi slipper dem ut på sommerbeite.

 

natta <3

 

Seint innlegg og om saueraser!

De to siste ukene har bare brast ut av tiden til ett blogg innlegg her på bloggen

Jeg har prøvd å skrive men hver gang jeg skal skrive så er det noe i veien sånn at jeg må utsette blogg-skrivinga til senere.  

Vi er endelig ferdig med slåtten så nå kan sauene komme hjem å spise ny høstet gress.

Jeg er så glad i sauer, de liker mennesker de kjenner å er livredde folk de aldri har sett før. vi har hatt sauer lenge før jeg ble født å jeg har levd med de i 18 år å elsker dem. 

Vi har en stor beite som de store sauene går i til november. Den er så stor at man kan gå seg vill i den. ( Jeg klarte det selv om jeg har gått der mange ganger før) 

Det finnes mange typer raser av sauer.

Saueraser i Norge:

 

 


Blæset sau

Blæset sau er en norsk rase av crossbredtypen. Opprinnelsen er noe uklar, det finnes to ulike teorier. Enten oppstod rasen som en krysning mellom svart rygjasau og spælsau i Rogaland på 1920-tallet, eller så stammer rasen fra zwartblessauen som har sin opprinnelse fra Nederland. I dag finnes de fleste dyrene av rasen i Rogaland, men også i Agder og andre steder finnes det flokker med blæset sau.
Rogaland blæselag ble startet i 1997, og har i dag nærmere 120 medlemmer. Det blir arrangert kåringssjå og utstilling i Rogaland sammen med Interesselaget for fuglestadbrogete sau. Man får mindre betalt for svart/brun ull enn for kvit. Man har derfor slitt med å holde bestanden oppe. Stort engasjement i blæsemiljøet har gjort at man i dag trolig har nærmere 1000 vinterfôra søyer av rasen.

Rasen er lett gjenkjennelig med hvitt bles, derav navnet blæset sau, og hvite sokker. Dyrene skal også ha hvit haletipp. Lamma er svarte, men etter som dyrene blir eldre får de et brunt, eller noen ganger grått skjær. Rasen regnes for å være resistent mot alveld. Eksteriørmessig er rasen ganske lik rygjasauen, med en middels god crossbredull.

 


Dala 

Dalasauen er en norsk rase av crossbredtypen som ble avlet frem i Hordaland rundt 1925. Rasen har trolig innslag av de utenlandske rasene sjeviot, leichester og sutherland. Den er storvokst og grovbygd. Voksne søyer veier gjerne mellom 80 og 90 kilo. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhår i hodet og på beina. Ørene er store og svakt hengende. Svart nese og svarte klauver. Kjøttfylden er bra, og den kan produsere mye og god ull.

 


Finsk landrase :Finsk landrase er en utenlandsk rase av landrasetypen. Den er kjent for å være svært fruktbar, det er ikke uvanlig at søyene har både 4 og 5 lam. Finsk landrase har på grunn av dette blir innkrysset både i den norske kvite sauen og i den moderne spælsauen for å øke fruktbarheten til disse rasene. Ellers er den finske landrasen liten og sped, og den har lite og ofte uensartet ull.

 


Fuglestadbrogete sau

Brogete er av engelsk opphav og kom hit til landet i 1909. Det var Hans Hansen frå Fidsel ved Flekkefjord som kjøpte 2 saulam og 1 verlam på ei utstilling i Leeds. I 1921 selde han heile flokken sin til slaktar Voilås på Moi, Flokken talte då 21 vinterfora sauer. Denne flokken blei så selt vidare til Fuglestad i Bjerkreim og Kyllingstad i Gjesdal. At det av denne flokken var etterkomarar på Kyllingstad i Gjesdal var ikkje son til Hans, Henry Hansen, i tvil om då han ein gong i 1940- åra vitja Kyllingstad.
I 1999 blei interessegruppa for Fuglestadbrogete sau starta. Året etter blei det første kåringssjået for rasen arrangert. Samstundes byrja ein òg å registrere vérelam av rasen.

Fuglestadbrogete sau er en norsk crossbredrase. Høgstilt, langlagt, noko smalvaksen, lett type. Spebeint med god beinstilling. Størrelsesmessig ligner rasen norsk kvit sau. Juret skal være velforma, med små spenar. Crossbredull, med noko grov lårull. Botnfarge på hovud og føter skal vere kvit, med svarte avteiken som ymsar frå prikkar til heilt svart. Difor vert han kalla brokut, eller lokalt: broget, derav namnet Fuglestadbrogete sau. Somme individ har grå nakkeull (nokså vanleg), eller grå/svarte flekkar over heile kroppen.
Det er ein god mjølkesau med gode moreigenskapar, og er dermed godt eigna som morrase. Oppvakt sau med lett lynne. Einskilde individ kan vere noko skye.

 


Gammalnorsk spælsau:

Gammalnorsk spælsau eller gammeltypisk spæl er en norsk rase av landrasetypen som stammer fra det som var foredlet spælsau i Norge før oppstarten av det moderne avlsarbeidet på 1960-tallet. Rasen er altså lite påvirket av islandsk sau, finsk landrase og moderne avlsarbeid. Størrelsesmessig er den en mellomting mellom den moderne spælsauen og gammelnorsk sau, og ullkvalitet og -mengde var en viktig egenskap i avlsarbeidet rundt 1960. Det finnes mange fargevarianter og både horna og kolla dyr.

Det er vanskelig å anslå antall av denne rasen, fordi det kan være vanskelig å skille mellom denne og de andre spælrasene. Kanskje finnes det rundt 500 rasetypiske dyr her til lands. Norsk genressurssenter og Landslaget for gammalnorsk spælsau arbeider med å sikre rasen.

 


Gammelnorsk sau:

Gammelnorsk sau eller villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau er rester av den opprinnelige norske/europeiske landrasen og er altså en rase av landrasetypen. Rasen var nesten utdødd for bare noen ti-år siden, men aktivt bevaringsarbeid har gjort at det nå finnes en god del av rasen. Den er liten og hornet, og har kort, pigmentholdig, finfibret bunnull med grove dyrehår og litt lenger, grovfibret dekkull. Det blir hevdet at kjøttet har «viltsmak». Rasen er svært nøysom og hardfør, og har et sterkt flokkinstinkt og gode moregenskaper.

Det er anslått at det finnes mellom 15 000 og 20 000 søyer på landsbasis. Norsk Villsaulag er raselag for gammelnorsk sau.

 


Grå trøndersau:

Grå trøndersau er en norsk rase som er en mellomting mellom crossbred- og landrasetypen. Rasen oppstod da den gammelnorske sauen ble krysset med tautersauen, som i dag er utdødd. Grå trøndersau har forskjellige grånyanser og har en karakteristisk hvit flekk under øynene. Halen er halvlang. Ulla likner mest på crossbredull, men er mer finfibra enn ulla til norsk kvit sau.

Det finnes to bevaringsbesetninger og en del mer enkeltstående dyr av rasen - totalt kanskje 200 avlsdyr.

 


Merino: Merino er en utenlandsk rase av crossbredtypen som opprinnelig stammer fra Spania, men som nå finnes i mange ulike varianter i mange verdensdeler. Rasen er først og fremst kjent for å produsere mye og finfibret, lang ull. Det har i flere epoker blitt innført dyr av denne rasen til Norge for å bedre kvaliteten på den norske ulla. Forsøkene førte ikke til at merinotypen fikk noen videre utbredelse, men det finnes stadig noen individer av rasen igjen i Norge

 


Norsk kvit sau

Norsk kvit sau er en norsk rase av crossbredtypen som egentlig er en «syntetisk» rase. Siden 70-åra har ulike norske og utenlandske crossbredraser blitt krysset sammen, slik at svært mye av den norske sauen i dag er krysninger. Dette har medført at rasebetegnelsen norsk kvit sau ble innført i 2000/2001. Den norske kvite sauen er en relativt uensartet rase, men i hovedtrekk er den mer spedlemmet, rasktvoksende, fruktbar og kjøttfull enn for eksempel den opprinnelige dalasauen.

 

 

Norsk pelssau

Norsk pelssau er en norsk rase av landrasetypen som ble formelt godkjent så seint som 1968. Rasen oppstod ved at svensk Gotlandsfår ble krysset med den «gråblå» varianten av spælsau. Det har også flere ganger blitt importert sæd fra Sverige, seinest høsten 2001.

Eksteriørmessig er pelssauen mer høybeint enn spælsauen, og den regnes for å ha bedre kjøttfylde. Ullfellen skal være ensfarget grå med god glans og god lokk. Formålet er pelsskinnproduksjon. Dekkulla gir skinnene en viss pelskarakter. Derfor er det ønskelig med framtredende dekkull, mens det er uønsket med en kraftig utvikling av bunnulla.

 

 


Oxford downOxford down er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den kom til Norge i 1860-årene. Rasen er stor, høybent og grovbygd med særlig god bredde over rygg og kryss. Dekkhårlaget i hodet og på beina er mørkt grått eller brunlig. Ulla er forholdsvis finfibret, men kort. Ullfellen vokser helt fram i pannen og på kinnene, og selv om den skal være hvit, finnes det normalt innslag av brune hår.




 Rygja

Rygjasauen er en norsk rase av crossbredtypen som har sitt opphav i Rogaland. Den ble godkjent som egen rase i 1924. Den har sannsynligvis innslag av både merino, leichester, sutherland og sjeviot. Rygjasauen er noe mindre enn dalasauen og heller ikke så grovbygd. Den har svart nese og klauver, blankt og glansfullt hårlag i hodet og på beina, et trekk som trolig kommer fra spælsauen. Den kan ha svarte flekker i hårlaget i fjeset og på beina. Den har bra kjøttfylde, og ulla er kjent for å være myk og margfri.

I sauekontrollen utgjorde rygja 1 % av søyene i 2006. Som for dala er nok mange av disse egentlig norsk kvit sau (se denne), men det finnes også noe relativt reinraset rygja. Landslaget for reinrasa norsk sau har eget avlsopplegg for rygja.

 

 

 

Sjeviot

Sjeviot er en utenlandsk rase av crossbredtypen som stammer fra England/Skottland. Den kom til Norge i 1860-årene og vi antar at denne rasen har et mindre innslag av norsk blod enn de andre rasene som oppstod på denne tida. Rasen er kollet og hvit med svart nese og svarte klauver. Hårlaget i hodet og på beina er rent hvitt. Typiske kjennetegn er tydelig buet neseparti og nesten rett oppadstående ører. Den er mindre enn de andre crossbred-rasene, men kan ha bra kjøttfylde og god ull.

 


Spælsau

Spælsau er en norsk rase av landrasetypen med et visst innslag av islandsk sau og finsk landrase. Spælsauen er mindre enn norsk kvit sau. Antatt søyevekt er mellom 60og 70 kilo. Spælsauen er lettbeint, hardfør og nøysom, og går godt samlet i flokk. Den har lite lammingsvansker og er en god morsau. Kjøttfylden er ikke så god som på norsk kvit sau. Tidligere var det vanlig at både værer og søyer hadde horn, men dette er nå stort sett borte hos moderne spæl. Den mest vanlige fargen er hvit, med hvit nese og hvite klauver, men det finnes også andre fargevarianter. Det er vanlig at dyrene har kronelokk, dvs. at øverste del av skallen er ullkledd.

 


Steigar

Steigarsauen er en norsk rase av crossbredtypen som har navnet sitt fra Steigen i Nordland. Den har innslag av sutherland (mest), leichester og sjeviot. Først i 1954 ble steigarsauen godkjent som egen rase. Rasen blir regnet som en produktiv sau. Levendevekt på voksne søyer er 70-90 kilo. Hårlaget i hodet og på beina er kritthvitt, med svart nese og klauver. Lett buet neseparti. Den har bra kjøttfylde og en god ulltype, opprinnelig noe kortere enn dala- og rygjaull

 


Suffolk:

Suffolk er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den ble innført til Norge i 1950-årene. På grunn av god kjøttfylde er den benyttet til brukskryssing med flere av de norske rasene, og det finnes fremdeles noen hundre rasekarakteristiske dyr. Den har et svart, glinsende hårlag i hodet og på beina. Ullfellen er tett og forholdsvis finfibret, men med noe kort stapellengde. Selv om ullfellen skal være hvit, finner man som regel innslag av pigment i ulla. Det hevdes at suffolk egner seg godt for beiting i pyntegrøntfelt.

 


Svartfjes:

Svartfjes er en utenlandsk rase som er en mellomting mellom crossbred- og landrasetypen. Svartfjes stammer fra fjellstrøkene i Skottland og regnes for å være den mest hardføre av sauerasene i Storbritannia. Rasen har mellomlang/kort hale og er forholdsvis kort i kroppen, men den har god bredde og kjøttfylde. Beina er korte, men føre og sterke. Både værer og søyer har horn. Ulla består hovedsakelig av dekkhår og er lang, grov og margholdig med innslag av pigment. Siden 1860-årene har det vært en viss interesse for denne sauerasen i Rogaland og andre steder på Vestlandet, men i dag er det lite igjen av den.

 


Texel:

Texel er en utenlandsk rase av crossbredtypen, opprinnelig fra Nederland. Den er hvit med svart nese og svarte klauver. Den er kjent for å ha god kjøttfylde. Ulla er normalt ganske kort og margholdig. Texelsauen har også lav fruktbarhet.

 

 

Østfrisisk melkesau:

Østfrisisk melkesau er en utenlandsk rase av crossbredtypen. Rasen er avlet fram for å gi stor melkeytelse og melka egner seg godt til ysting. I liten skala er rasen krysset inn i den norske kvite sauen via importert sæd. I dag er det få renrsede dyr i Norge, men i Telemark finnes en besetning som har satset på østfrisisk melkesau i forbindelse med osteproduksjon.

nå er det ikke så lenge til at vi henter sauene inn å skiller dem fra moren. 

I Norge har vi 19 saueraser. 

det vi har her hjemme er norsk kvit sau. 

snakkes kanskje i snart <3 natta <3

 

 

 

Fire dager uten ett eneste innlegg!

de 4 siste dagen har gått i ett i det siste. men jeg skal skrive ett innlegg nå. 

 

for fire dager siden har det vært så varmt at jeg nesten ikke orker å gjøre noe. nå er det gått ned med varme å begynner å bli bedre. å i går var vi på tur med en vennegjeng av mamma å pappa. vi var i Henningsvær noen timer å koset oss der mens det var tåke å regn hjemme. det var litt godt. vi spiste middag der å gikk rundt å så oss omkring. jeg skulle finne noen gaver men det var så dyrt at jeg orket ikke. har mye fint på Leknes. jeg vil bare ha sol å varme men det kommer sikkert når jeg er i Narvik hos noen venner <3  

de fire dagen har gått så fort at jeg ikke husket å skrive noe her på bloggen. dette blir ett kort innlegg siden det er så sent å skrive så lange. 

natta alle, ses sikkert igjen senere <3

tåke over alt!

dagen i har vært litt kjølig enn i går. Men det får vi tåle. jeg så ingenting når jeg sto opp, alt var hvit\grått. jeg gikk ut å hjalp pappa med noe som satt fast i forhøsteren, det var en stor bundt med streng til hesje, jeg ble overrasket over det som var inni forhøteren. pappa lurte på hvordan den kom fra å hvor den har ligget å ikke hørt den var kommet, for det høres når det kommer inni forhøsteren. mens vi hadde den i nærheten ble den vasket å tatt litt års service men den bare lå der. 

men når vi skulle ha den på hjulene ble det litt vanskelig, vi måtte legge den med tutten ned, det gikk fint men så kom det til at den måtte opp igjen, vi hentet stropper å en siloheis som vi hadde der vi var. 

etter vi fikk ordnet den dro jeg inn for i ordne meg til en frisørtime. når jeg kom inn kom det litt for mange beskjeder samtidig, koke kaffe, spise å  ordne til lunsj. rett før man skulle dra, helle i seg en kopp kaffe var ikke lett når den var varm. 

så til slutt kom vi oss avgårde, en å halv time i stolen hos frisøren. det var en lettelse å få bort litt hår i sommer ferien. 

tilbake til den tåka, følte meg innesperret, det var helt likt rundt meg. jeg så ikke naboen en gang som bor 500 m fra meg. 

jeg skulle se over på andre siden av pollen, så bare hvitt\grått. men i 2 tiden begynte den å lette men den kom fort tilbake samme plass. 

jeg så andre plasser på snap å instagram at det var sol der andre var, med sol å varme å fikk bade men jeg satt inne i den tåka som lå som ett overtrekk hos meg. håper den er borte i morgen. 

ha en fin kveld \ natt videre <3 

dagen i dag <3

hei alle <3. 

I dag har jeg vært ute siden halv 10:00 til kl 21:00, vi har endelig starte med slåtten å det er gøy men tungt. Men man når man har en sterk pappa så går det fint, det er en fin trening det der med å løfte tungt å være strek. Jeg er ikke så sterk selv men man trener seg til det av ta en del gress på høygaffeln å ha i siloen. 

Jeg har vært med lammene i ca. 30 min før jeg gikk ned å skulle fortsette med det jeg holder på med. Jeg synes det er en fin sommer jobb med en gård hverdag hele året. 

I dag har vi høstet gress hos naboen som ville ha litt orden rundt huset å slippe å gå til knean med gress. 

Det var nok av gress hos naboen. To gode svanser med gress, pluss vi hadde litt hjemme å. 

De to kopplammene er så kosete, når jeg går fra dem begynner de å breke, jeg går tilbake til dem å gir dem litt kløing i nakken å litt stryking så er de stille. Jeg gikk opp med mat å drikke til dem, nytt frisk vann å mer kraftfor. 

De to lammene er så snille at der er like lyde som en hund <3

får håpe dere for en fin kveld fortsatt <3

HVORDAN MAN HØSTER INN GRESSET TIL HØSTEN!

i morgen starer vi med årets første slåtte. Vi bruker to traktorer når vi høster inn gresset. Den store bruker vi til å slå ned gresset med en fòrhøster, å den andre til å ta der som ikke den store traktoren kommer til. vi bruke slåmaskin å en svans til den lille traktoren ( lille brummen ) og ( storebrummen ).  vi har holdt på med gård nå i rundt 20\30 år. litt usikker på det. vi har brukt hesje noen år. men vi har brukt traktor å vossakasse fra vi begynte med gård. å vi bruker forhøster. 

hvordan vi oppbevarer gresset er litt vanskelig men vi får det til. vi bruker syre på gresset som gjør at det blir silogress til høsten når alle sauene er på plass å i hus. vi gir gresset til sauene er inne av de som skal være inne å voksendyrene er ut til november å lammene er i fjøset til oppforing, pga slakting eller påsettlam.

Bilderesultat for svans traktorBilderesultat for forhøster

( Disse bildene er hente)!

Tar gjerne mot spørsmål å svarer på jeg kan <3 

Ha en fin kveld videre <3

ENDELIG LITT VARME I LOFOTEN <3

I dag har det vært bra varmt her i Lofoten. med en varme på ca. 20 grader +\-. men veldig varmt synes jeg. Jeg liker varme dager men noen kan bli litt for varm, da liker jeg å slappe av på altan. 

I dag har jeg vært i byen en tur å vært med pappa å gjorde litt gårdsarbeid. det er gøy. pappa slo ned gresset å jeg raket det sammen i en skåë som onkel skal lage traktoregg av til slutt. gleder meg til å starte slåtta. vi har begynt så smått. vil bare komme igang så bli ferdig med den. jeg hadde en for varm dag i dag men det gikk fort over. jeg har koset meg mye jaget litt sauer å klippet plen i hagen å klippet gress til siloen. jeg kan for innrømme at det er dager som er mer slitsomme enn andre. noen er mye jobbing ute å inne i fjøset.

det jeg skrev i det siste  innlegget for noen dager siden så skrev jeg om min gård. 

vi har 3 tider vi må følge med å være med å passe på. 

1. er paring fra desember til januar.

2. lamming å se over godt før man går ut av fjøset.

3. innhenting av dyrene er en tur eller to på fjellet å hente ned sauer å få dem inn å skille dem fra mor og sorter dem etter neste års lam ( påsettlam) beste vekt å klar til kåring for værlam.

kos dere max i kveld natt <3