hits

blogg eller ikke?!

siden jeg fikk blogg s har det bare tanker som gikk gjennom meg med ha en blogg kunnskapen i det. jeg ville ha en blogg som jeg kunne fortelle om mitt liv som kokk og bonde p samme tid. jeg fikk mange svar p det men jeg er enda ikke sikker. men jeg blogger fordet. 

jeg fikk insperasjon fra andre blogger og om hvordan de klarer jobbe med en blogg til den skal se bra ut hvordan det er ha en snn jobb i hverdagen med barn eller andre jobber eller at man er arvolig syk eller andre ting med seg selv. jeg har tre jobber men skal g av den ene. jeg som 18 liker mye ting men det er ikke alt man kan f i en slik jobb som en toppblogger. det er bare skrive hverdag se hvordan det gr. mange av vennen mine spr hvordan det er ha en blogg eller om det er vanskelig med det jobb komme seg p topp. men ikke alle kommer dit man drmmer at man skulle ha vrt en dag,n eller senere i livet. 

som en bonde s vil jeg dele mitt liv som kokk og bonde p en gang, det er ikke lett ha de tingene p samme tid eller skal gjre de samtidig. 

jeg vil ha en blogg siden jeg vil dele om hvordan min hverdag er som bonde og kokk. 

 

PS: jeg har korte innlegg siden jeg har lese og skrivevansker... det er ikke lett gjr dette men klarer det til slutt etter mange ganger med lesing <3

 

bare send inn kommentarer hvis det er noe dere lurer p som bonde og som kokk <3

uke med skole og jobbing og kring av....!

Siden skolen begynte p torsdag sist uke har det gtt i ett sett. vi har ett kurs om motivasjon og selvinstinkt. det var det merkligste kurset jeg har vrt p til n. 

Det var mye rart i den kurset men jeg fikk motivasjon til finne  meg en lrlingeplass\ praksisplass fram til juni 2018 nr jeg skal begynne med lrlingetiden. jeg er spent om hvor jeg ender opp til slutt. 

Jeg har prvd 3 plasser ser om de vil ha meg i praksis men har ikke ftt noe tilbake mld p det men det kommer sikkert i morgen. 

Jeg nsker jeg gikk p studiepbygg men det hadde jeg ikke skt p men jeg har en slags pbygg. men det er ett opplegg som er vanskelig forklare det p. 

Jeg vil komme i praksis fortest mulig men det er ikke mulig for fort heller. 

Jeg skal komme meg ut av lofoten med en lrlingeplass i andre plasser i byer eller andre steder i Norge.

Det jeg nsker meg mest her narvik, trondheim eller harstad men er ikke sikker p hvor jeg kan dra f det.

 

Men om jobbingen er det stort sett hjemme jeg jobber litt i UB.  

Men p grden er det s mye gjre her hjemme. nr er det inne for sanking av sauer sortere dem etter strrelser vekter skille dem fra mdrene sine. Skille vrene fra finne ut hvem som skal kres til beste vr i r . Det gleder jeg til dra p vr kring i r og. Jeg er i cafene fikser vasker selger mat til de som er med. <3 Dommerne fr gratis mat siden dem er de lengste som er borte de kommer reisende til lofoten nr de skal dmme vrene. 

 

Ha en god dag alle <3

bare jobbing ikke blogging!

siden det siste innlegget jeg la ut har jeg passet p lammet som kom som en fotball ned fjellsiden, det er mye bedre n enn det var nr det kom ned som en ball. N er det fint gr p alle fttene sine. 

 

etter det som skjedde med det lammet har jeg bare jobbet malet fjs og terassen hejmme<3

n er det skole mer jobbing i bedrifter hjemme p grden. 

skal snart starte med sanking av dyrene. men det best er at de sanker seg selv hjem s vi blir sikkert fort ferdig med sanking i r, nr halvparten kommer hjem helt uten videre. 

etter all den jobbingen s er jeg fornyd med de tjente pengen som jeg bare hover inn p sparekontoen min. men det kommer senere om hvor nye jeg tjener hjemme de andre jobbene mine <3

neste onsdag begynner jeg med neste jobb etter ferie. jeg jobber med barn og ungdom i helgene i kirker andre plasser i Lofoten\Vestvgy. 

n som hsten er kommet er det mye som skjer da, sanking av dyr, potetopptaking, slakting osv. 

men noe med det artigste jeg vet om med hst er ta opp poteten partere dyrekjtt legg i frysern ha til anledninger.

men nr jeg skal p fjellet blir det mye av det, det er gy men slitsomt men det er god trening for alle <3 

men n sier jeg god natt alle som leser bloggen.

PS: tar spm p snap, insta facebook i chat <3 s kommer det p bloggen senere en gang <3

Natta <3

 

for to dager siden braste alt!

For to dager siden hadde jeg hjerte i magen. Jeg hrte rasling i gresset jeg snudde meg s ett lam som kom som en ball nedover fjellsiden, Jeg sa til pappa hvis du hrte noe som knuste s var det hjerte mitt. Jeg hater se dyr dr eller faller ned fra en fjellside. pappa sa nei hrte ingenting, men jeg hrte det. Pappa trodde det var dd men jeg nekta tro p han, jeg gikk opp for se det var bevistls nr jeg kom opp. jeg fikk han med meg ned fikk sjekka han, han hadde ikke brukket noe men hadde to dype sr. de rensa fikk se bedre p dem.  De var veldig fine i dag nr jeg var rensa dem. 

Jeg var der oppe i beita til dem var s til lammet det var bedre i dag enn for to dager siden. 

Da jeg kom opp kom lammet til meg la seg inntil meg. Jeg l bare der s p foten til lammet det la seg ned la hode p armen min sovna. jeg hadde med meg ett pledd. der var det godt varmt. 

 

For to dager siden ble jeg redd, siden jeg det hvite som plutselig fikk vinger. Jeg hadde en stor klomp i halsen nr jeg s det, neste gang setter jeg en fallskjerm p alle dyrene fr vi slipper dem ut p sommerbeite.

 

natta <3

 

Seint innlegg og om saueraser!

De to siste ukene har bare brast ut av tiden til ett blogg innlegg her p bloggen

Jeg har prvd skrive men hver gang jeg skal skrive s er det noe i veien snn at jeg m utsette blogg-skrivinga til senere.  

Vi er endelig ferdig med sltten s n kan sauene komme hjem spise ny hstet gress.

Jeg er s glad i sauer, de liker mennesker de kjenner er livredde folk de aldri har sett fr. vi har hatt sauer lenge fr jeg ble fdt jeg har levd med de i 18 r elsker dem. 

Vi har en stor beite som de store sauene gr i til november. Den er s stor at man kan g seg vill i den. ( Jeg klarte det selv om jeg har gtt der mange ganger fr) 

Det finnes mange typer raser av sauer.

Saueraser i Norge:

 

 


Blset sau

Blset sau er en norsk rase av crossbredtypen. Opprinnelsen er noe uklar, det finnes to ulike teorier. Enten oppstod rasen som en krysning mellom svart rygjasau og splsau i Rogaland p 1920-tallet, eller s stammer rasen fra zwartblessauen som har sin opprinnelse fra Nederland. I dag finnes de fleste dyrene av rasen i Rogaland, men ogs i Agder og andre steder finnes det flokker med blset sau.
Rogaland blselag ble startet i 1997, og har i dag nrmere 120 medlemmer. Det blir arrangert kringssj og utstilling i Rogaland sammen med Interesselaget for fuglestadbrogete sau. Man fr mindre betalt for svart/brun ull enn for kvit. Man har derfor slitt med holde bestanden oppe. Stort engasjement i blsemiljet har gjort at man i dag trolig har nrmere 1000 vinterfra syer av rasen.

Rasen er lett gjenkjennelig med hvitt bles, derav navnet blset sau, og hvite sokker. Dyrene skal ogs ha hvit haletipp. Lamma er svarte, men etter som dyrene blir eldre fr de et brunt, eller noen ganger grtt skjr. Rasen regnes for vre resistent mot alveld. Eksterirmessig er rasen ganske lik rygjasauen, med en middels god crossbredull.

 


Dala 

Dalasauen er en norsk rase av crossbredtypen som ble avlet frem i Hordaland rundt 1925. Rasen har trolig innslag av de utenlandske rasene sjeviot, leichester og sutherland. Den er storvokst og grovbygd. Voksne syer veier gjerne mellom 80 og 90 kilo. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhr i hodet og p beina. rene er store og svakt hengende. Svart nese og svarte klauver. Kjttfylden er bra, og den kan produsere mye og god ull.

 


Finsk landrase :Finsk landrase er en utenlandsk rase av landrasetypen. Den er kjent for vre svrt fruktbar, det er ikke uvanlig at syene har bde 4 og 5 lam. Finsk landrase har p grunn av dette blir innkrysset bde i den norske kvite sauen og i den moderne splsauen for ke fruktbarheten til disse rasene. Ellers er den finske landrasen liten og sped, og den har lite og ofte uensartet ull.

 


Fuglestadbrogete sau

Brogete er av engelsk opphav og kom hit til landet i 1909. Det var Hans Hansen fr Fidsel ved Flekkefjord som kjpte 2 saulam og 1 verlam p ei utstilling i Leeds. I 1921 selde han heile flokken sin til slaktar Voils p Moi, Flokken talte d 21 vinterfora sauer. Denne flokken blei s selt vidare til Fuglestad i Bjerkreim og Kyllingstad i Gjesdal. At det av denne flokken var etterkomarar p Kyllingstad i Gjesdal var ikkje son til Hans, Henry Hansen, i tvil om d han ein gong i 1940- ra vitja Kyllingstad.
I 1999 blei interessegruppa for Fuglestadbrogete sau starta. ret etter blei det frste kringssjet for rasen arrangert. Samstundes byrja ein g registrere vrelam av rasen.

Fuglestadbrogete sau er en norsk crossbredrase. Hgstilt, langlagt, noko smalvaksen, lett type. Spebeint med god beinstilling. Strrelsesmessig ligner rasen norsk kvit sau. Juret skal vre velforma, med sm spenar. Crossbredull, med noko grov lrull. Botnfarge p hovud og fter skal vere kvit, med svarte avteiken som ymsar fr prikkar til heilt svart. Difor vert han kalla brokut, eller lokalt: broget, derav namnet Fuglestadbrogete sau. Somme individ har gr nakkeull (noks vanleg), eller gr/svarte flekkar over heile kroppen.
Det er ein god mjlkesau med gode moreigenskapar, og er dermed godt eigna som morrase. Oppvakt sau med lett lynne. Einskilde individ kan vere noko skye.

 


Gammalnorsk splsau:

Gammalnorsk splsau eller gammeltypisk spl er en norsk rase av landrasetypen som stammer fra det som var foredlet splsau i Norge fr oppstarten av det moderne avlsarbeidet p 1960-tallet. Rasen er alts lite pvirket av islandsk sau, finsk landrase og moderne avlsarbeid. Strrelsesmessig er den en mellomting mellom den moderne splsauen og gammelnorsk sau, og ullkvalitet og -mengde var en viktig egenskap i avlsarbeidet rundt 1960. Det finnes mange fargevarianter og bde horna og kolla dyr.

Det er vanskelig ansl antall av denne rasen, fordi det kan vre vanskelig skille mellom denne og de andre splrasene. Kanskje finnes det rundt 500 rasetypiske dyr her til lands. Norsk genressurssenter og Landslaget for gammalnorsk splsau arbeider med sikre rasen.

 


Gammelnorsk sau:

Gammelnorsk sau eller villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau er rester av den opprinnelige norske/europeiske landrasen og er alts en rase av landrasetypen. Rasen var nesten utddd for bare noen ti-r siden, men aktivt bevaringsarbeid har gjort at det n finnes en god del av rasen. Den er liten og hornet, og har kort, pigmentholdig, finfibret bunnull med grove dyrehr og litt lenger, grovfibret dekkull. Det blir hevdet at kjttet har viltsmak. Rasen er svrt nysom og hardfr, og har et sterkt flokkinstinkt og gode moregenskaper.

Det er ansltt at det finnes mellom 15 000 og 20 000 syer p landsbasis. Norsk Villsaulag er raselag for gammelnorsk sau.

 


Gr trndersau:

Gr trndersau er en norsk rase som er en mellomting mellom crossbred- og landrasetypen. Rasen oppstod da den gammelnorske sauen ble krysset med tautersauen, som i dag er utddd. Gr trndersau har forskjellige grnyanser og har en karakteristisk hvit flekk under ynene. Halen er halvlang. Ulla likner mest p crossbredull, men er mer finfibra enn ulla til norsk kvit sau.

Det finnes to bevaringsbesetninger og en del mer enkeltstende dyr av rasen - totalt kanskje 200 avlsdyr.

 


Merino: Merino er en utenlandsk rase av crossbredtypen som opprinnelig stammer fra Spania, men som n finnes i mange ulike varianter i mange verdensdeler. Rasen er frst og fremst kjent for produsere mye og finfibret, lang ull. Det har i flere epoker blitt innfrt dyr av denne rasen til Norge for bedre kvaliteten p den norske ulla. Forskene frte ikke til at merinotypen fikk noen videre utbredelse, men det finnes stadig noen individer av rasen igjen i Norge

 


Norsk kvit sau

Norsk kvit sau er en norsk rase av crossbredtypen som egentlig er en syntetisk rase. Siden 70-ra har ulike norske og utenlandske crossbredraser blitt krysset sammen, slik at svrt mye av den norske sauen i dag er krysninger. Dette har medfrt at rasebetegnelsen norsk kvit sau ble innfrt i 2000/2001. Den norske kvite sauen er en relativt uensartet rase, men i hovedtrekk er den mer spedlemmet, rasktvoksende, fruktbar og kjttfull enn for eksempel den opprinnelige dalasauen.

 

 

Norsk pelssau

Norsk pelssau er en norsk rase av landrasetypen som ble formelt godkjent s seint som 1968. Rasen oppstod ved at svensk Gotlandsfr ble krysset med den grbl varianten av splsau. Det har ogs flere ganger blitt importert sd fra Sverige, seinest hsten 2001.

Eksterirmessig er pelssauen mer hybeint enn splsauen, og den regnes for ha bedre kjttfylde. Ullfellen skal vre ensfarget gr med god glans og god lokk. Formlet er pelsskinnproduksjon. Dekkulla gir skinnene en viss pelskarakter. Derfor er det nskelig med framtredende dekkull, mens det er unsket med en kraftig utvikling av bunnulla.

 

 


Oxford downOxford down er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den kom til Norge i 1860-rene. Rasen er stor, hybent og grovbygd med srlig god bredde over rygg og kryss. Dekkhrlaget i hodet og p beina er mrkt grtt eller brunlig. Ulla er forholdsvis finfibret, men kort. Ullfellen vokser helt fram i pannen og p kinnene, og selv om den skal vre hvit, finnes det normalt innslag av brune hr.




 Rygja

Rygjasauen er en norsk rase av crossbredtypen som har sitt opphav i Rogaland. Den ble godkjent som egen rase i 1924. Den har sannsynligvis innslag av bde merino, leichester, sutherland og sjeviot. Rygjasauen er noe mindre enn dalasauen og heller ikke s grovbygd. Den har svart nese og klauver, blankt og glansfullt hrlag i hodet og p beina, et trekk som trolig kommer fra splsauen. Den kan ha svarte flekker i hrlaget i fjeset og p beina. Den har bra kjttfylde, og ulla er kjent for vre myk og margfri.

I sauekontrollen utgjorde rygja 1 % av syene i 2006. Som for dala er nok mange av disse egentlig norsk kvit sau (se denne), men det finnes ogs noe relativt reinraset rygja. Landslaget for reinrasa norsk sau har eget avlsopplegg for rygja.

 

 

 

Sjeviot

Sjeviot er en utenlandsk rase av crossbredtypen som stammer fra England/Skottland. Den kom til Norge i 1860-rene og vi antar at denne rasen har et mindre innslag av norsk blod enn de andre rasene som oppstod p denne tida. Rasen er kollet og hvit med svart nese og svarte klauver. Hrlaget i hodet og p beina er rent hvitt. Typiske kjennetegn er tydelig buet neseparti og nesten rett oppadstende rer. Den er mindre enn de andre crossbred-rasene, men kan ha bra kjttfylde og god ull.

 


Splsau

Splsau er en norsk rase av landrasetypen med et visst innslag av islandsk sau og finsk landrase. Splsauen er mindre enn norsk kvit sau. Antatt syevekt er mellom 60og 70 kilo. Splsauen er lettbeint, hardfr og nysom, og gr godt samlet i flokk. Den har lite lammingsvansker og er en god morsau. Kjttfylden er ikke s god som p norsk kvit sau. Tidligere var det vanlig at bde vrer og syer hadde horn, men dette er n stort sett borte hos moderne spl. Den mest vanlige fargen er hvit, med hvit nese og hvite klauver, men det finnes ogs andre fargevarianter. Det er vanlig at dyrene har kronelokk, dvs. at verste del av skallen er ullkledd.

 


Steigar

Steigarsauen er en norsk rase av crossbredtypen som har navnet sitt fra Steigen i Nordland. Den har innslag av sutherland (mest), leichester og sjeviot. Frst i 1954 ble steigarsauen godkjent som egen rase. Rasen blir regnet som en produktiv sau. Levendevekt p voksne syer er 70-90 kilo. Hrlaget i hodet og p beina er kritthvitt, med svart nese og klauver. Lett buet neseparti. Den har bra kjttfylde og en god ulltype, opprinnelig noe kortere enn dala- og rygjaull

 


Suffolk:

Suffolk er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den ble innfrt til Norge i 1950-rene. P grunn av god kjttfylde er den benyttet til brukskryssing med flere av de norske rasene, og det finnes fremdeles noen hundre rasekarakteristiske dyr. Den har et svart, glinsende hrlag i hodet og p beina. Ullfellen er tett og forholdsvis finfibret, men med noe kort stapellengde. Selv om ullfellen skal vre hvit, finner man som regel innslag av pigment i ulla. Det hevdes at suffolk egner seg godt for beiting i pyntegrntfelt.

 


Svartfjes:

Svartfjes er en utenlandsk rase som er en mellomting mellom crossbred- og landrasetypen. Svartfjes stammer fra fjellstrkene i Skottland og regnes for vre den mest hardfre av sauerasene i Storbritannia. Rasen har mellomlang/kort hale og er forholdsvis kort i kroppen, men den har god bredde og kjttfylde. Beina er korte, men fre og sterke. Bde vrer og syer har horn. Ulla bestr hovedsakelig av dekkhr og er lang, grov og margholdig med innslag av pigment. Siden 1860-rene har det vrt en viss interesse for denne sauerasen i Rogaland og andre steder p Vestlandet, men i dag er det lite igjen av den.

 


Texel:

Texel er en utenlandsk rase av crossbredtypen, opprinnelig fra Nederland. Den er hvit med svart nese og svarte klauver. Den er kjent for ha god kjttfylde. Ulla er normalt ganske kort og margholdig. Texelsauen har ogs lav fruktbarhet.

 

 

stfrisisk melkesau:

stfrisisk melkesau er en utenlandsk rase av crossbredtypen. Rasen er avlet fram for gi stor melkeytelse og melka egner seg godt til ysting. I liten skala er rasen krysset inn i den norske kvite sauen via importert sd. I dag er det f renrsede dyr i Norge, men i Telemark finnes en besetning som har satset p stfrisisk melkesau i forbindelse med osteproduksjon.

n er det ikke s lenge til at vi henter sauene inn skiller dem fra moren. 

I Norge har vi 19 saueraser. 

det vi har her hjemme er norsk kvit sau. 

snakkes kanskje i snart <3 natta <3

 

 

 

Fire dager uten ett eneste innlegg!

de 4 siste dagen har gtt i ett i det siste. men jeg skal skrive ett innlegg n. 

 

for fire dager siden har det vrt s varmt at jeg nesten ikke orker gjre noe. n er det gtt ned med varme begynner bli bedre. i gr var vi p tur med en vennegjeng av mamma pappa. vi var i Henningsvr noen timer koset oss der mens det var tke regn hjemme. det var litt godt. vi spiste middag der gikk rundt s oss omkring. jeg skulle finne noen gaver men det var s dyrt at jeg orket ikke. har mye fint p Leknes. jeg vil bare ha sol varme men det kommer sikkert nr jeg er i Narvik hos noen venner <3  

de fire dagen har gtt s fort at jeg ikke husket skrive noe her p bloggen. dette blir ett kort innlegg siden det er s sent skrive s lange. 

natta alle, ses sikkert igjen senere <3

tke over alt!

dagen i har vrt litt kjlig enn i gr. Men det fr vi tle. jeg s ingenting nr jeg sto opp, alt var hvit\grtt. jeg gikk ut hjalp pappa med noe som satt fast i forhsteren, det var en stor bundt med streng til hesje, jeg ble overrasket over det som var inni forhteren. pappa lurte p hvordan den kom fra hvor den har ligget ikke hrt den var kommet, for det hres nr det kommer inni forhsteren. mens vi hadde den i nrheten ble den vasket tatt litt rs service men den bare l der. 

men nr vi skulle ha den p hjulene ble det litt vanskelig, vi mtte legge den med tutten ned, det gikk fint men s kom det til at den mtte opp igjen, vi hentet stropper en siloheis som vi hadde der vi var. 

etter vi fikk ordnet den dro jeg inn for i ordne meg til en frisrtime. nr jeg kom inn kom det litt for mange beskjeder samtidig, koke kaffe, spise  ordne til lunsj. rett fr man skulle dra, helle i seg en kopp kaffe var ikke lett nr den var varm. 

s til slutt kom vi oss avgrde, en halv time i stolen hos frisren. det var en lettelse f bort litt hr i sommer ferien. 

tilbake til den tka, flte meg innesperret, det var helt likt rundt meg. jeg s ikke naboen en gang som bor 500 m fra meg. 

jeg skulle se over p andre siden av pollen, s bare hvitt\grtt. men i 2 tiden begynte den lette men den kom fort tilbake samme plass. 

jeg s andre plasser p snap instagram at det var sol der andre var, med sol varme fikk bade men jeg satt inne i den tka som l som ett overtrekk hos meg. hper den er borte i morgen. 

ha en fin kveld \ natt videre <3 

dagen i dag <3

hei alle <3. 

I dag har jeg vrt ute siden halv 10:00 til kl 21:00, vi har endelig starte med sltten det er gy men tungt. Men man nr man har en sterk pappa s gr det fint, det er en fin trening det der med lfte tungt vre strek. Jeg er ikke s sterk selv men man trener seg til det av ta en del gress p hygaffeln ha i siloen. 

Jeg har vrt med lammene i ca. 30 min fr jeg gikk ned skulle fortsette med det jeg holder p med. Jeg synes det er en fin sommer jobb med en grd hverdag hele ret. 

I dag har vi hstet gress hos naboen som ville ha litt orden rundt huset slippe g til knean med gress. 

Det var nok av gress hos naboen. To gode svanser med gress, pluss vi hadde litt hjemme . 

De to kopplammene er s kosete, nr jeg gr fra dem begynner de breke, jeg gr tilbake til dem gir dem litt kling i nakken litt stryking s er de stille. Jeg gikk opp med mat drikke til dem, nytt frisk vann mer kraftfor. 

De to lammene er s snille at der er like lyde som en hund <3

fr hpe dere for en fin kveld fortsatt <3

HVORDAN MAN HSTER INN GRESSET TIL HSTEN!

i morgen starer vi med rets frste sltte. Vi bruker to traktorer nr vi hster inn gresset. Den store bruker vi til sl ned gresset med en frhster, den andre til ta der som ikke den store traktoren kommer til. vi bruke slmaskin en svans til den lille traktoren ( lille brummen ) og ( storebrummen ).  vi har holdt p med grd n i rundt 20\30 r. litt usikker p det. vi har brukt hesje noen r. men vi har brukt traktor vossakasse fra vi begynte med grd. vi bruker forhster. 

hvordan vi oppbevarer gresset er litt vanskelig men vi fr det til. vi bruker syre p gresset som gjr at det blir silogress til hsten nr alle sauene er p plass i hus. vi gir gresset til sauene er inne av de som skal vre inne voksendyrene er ut til november lammene er i fjset til oppforing, pga slakting eller psettlam.

Bilderesultat for svans traktorBilderesultat for forhster

( Disse bildene er hente)!

Tar gjerne mot sprsml svarer p jeg kan <3 

Ha en fin kveld videre <3

ENDELIG LITT VARME I LOFOTEN <3

I dag har det vrt bra varmt her i Lofoten. med en varme p ca. 20 grader +\-. men veldig varmt synes jeg. Jeg liker varme dager men noen kan bli litt for varm, da liker jeg slappe av p altan. 

I dag har jeg vrt i byen en tur vrt med pappa gjorde litt grdsarbeid. det er gy. pappa slo ned gresset jeg raket det sammen i en sk som onkel skal lage traktoregg av til slutt. gleder meg til starte sltta. vi har begynt s smtt. vil bare komme igang s bli ferdig med den. jeg hadde en for varm dag i dag men det gikk fort over. jeg har koset meg mye jaget litt sauer klippet plen i hagen klippet gress til siloen. jeg kan for innrmme at det er dager som er mer slitsomme enn andre. noen er mye jobbing ute inne i fjset.

det jeg skrev i det siste  innlegget for noen dager siden s skrev jeg om min grd. 

vi har 3 tider vi m flge med vre med passe p. 

1. er paring fra desember til januar.

2. lamming se over godt fr man gr ut av fjset.

3. innhenting av dyrene er en tur eller to p fjellet hente ned sauer f dem inn skille dem fra mor og sorter dem etter neste rs lam ( psettlam) beste vekt klar til kring for vrlam.

kos dere max i kveld natt <3